Noen ganger eller egentlig ganske ofte, er det godt å bare rømme hverdagen og virkeligheten for en liten stund. Ikke fordi hverdagen og virkeligheten ikke er bra, men fordi en liten "timeout" i ny og ned er akkurat det jeg trenger. Dette har jeg blitt mye flinkere til å prioritere etter min lille "knekk" året som var. Rollen jeg har i jobben min kombinert med å være mamma til en toåring pluss en baby i magen, gir lite rom for egentid, pleier jeg å la meg selv tro, men det er egentlig ikke helt sant. Jeg har jo en man som er helt fantastisk, problemet er at jeg ikke greier å gi slipp på kontrollen. Dessuten har vi både besteforeldre og venner som mer enn gjerne hjelper til, men ikke ber jeg om hjelp og jeg takker svært sjelden ja til hjelp. For til tross for at det er slitsomt til tider, så er det ikke noe annet jeg heller vil enn å være masse, masse sammen med gutten(e) mine. Likevel må jeg nok bli flinkere til å sette av litt tid til å bare være meg selv for det har jeg nesten glemt bort hvordan man gjør.
For få uker siden fikk jeg endelig mitt lenge etterlengtede badekar og badet har blitt min lille frisone til tider. Der låser jeg meg inn, demper belysningen, finner frem favorittlista på spottify, fyller badekaret til randen og drømmer meg bort. Laaaangt bort. Som regel er jeg en stoooor stjerne på en scene, med en fantastisk stemme og et jublende publikum. Jeg synger om kapp med spottifyfavorittene og alle bekymringer er borte.